Når insulinpumpen feiler

Når insulinpumpen feiler

Maria Jørgensen
Maria er født i 1994. Hun fikk diabetes type 1 i 2012, og bruker til daglig insulinpumpe. Maria er opprinnelig fra Sørum, men bor i Namsos og jobber som autorisert dyrepleier.
Publisert første gang: 24.03.17 | Sist redigert: 18.03.19
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Å bruke insulinpumpe pleier å være en enkel affære, men ikke alltid.

Annonse

Jeg hadde en litt annerledes opplevelse med insulinpumpen min her om dagen. Jeg hadde lagt meg for kvelden, og la merke til at jeg hadde høyt blodsukker. Jeg satte da en insulindose som pumpen min foreslo for å få ned blodsukkeret. Så la jeg meg til å sove. Tidlig morgenen etter våknet jeg av at jeg måtte fryktelig på do.

Av erfaring vet jeg at dette som regel alltid skyldes at jeg har hatt høyt blodsukker den siste tiden. Jeg så på sensorgrafen min, og så nettopp at blodsukkeret hadde ligget på det høyeste nivået hele natten. Jeg ble litt frustrert over at insulindosen jeg hadde satt kvelden før ikke hadde hatt noen effekt. Jeg satte da en ny, større dose.

LES OGSÅ: Slik bruker du insulinpumpen mer diskret

Ble litt mistenksom 

Jeg pleier som regel å kjenne at insulinet går inn i kroppen min. Det pleier ofte å være ubehagelig, til og med litt smertefullt å sette insulin, men andre ganger bare kiler det. Denne gangen kjente jeg absolutt ingenting. Det trenger ikke nødvendigvis å bety at noe er galt – det har hendt før.

Likevel blir jeg alltid litt mistenksom når jeg ikke kjenner noe som helst når jeg setter insulin, spesielt når det var snakk om fem insulin enheter.

Annonse

LES OGSÅ: En kløne burde aldri få diabetes

Noe var galt

Da jeg satte insulin kjente jeg at det ble fuktig rundt innstikkstedet. Dette er selvfølgelig ikke normalt, og jeg så ned på magen. Plasteret hadde blitt gjennomfuktet på den nederste delen. Jeg skjønte at insulinet ikke hadde gått inn i kroppen, men heller langs med. Det var tydelig at noe var galt, men det tok litt tid før jeg skjønte hva årsaken var.

LES OGSÅ: Et møte med likesinnede

Tett innstikksted

Sannsynligvis hadde innstikkstedet blitt tett av at jeg hadde hatt kanylen for lenge i magen. Egentlig skal man bytte plaster/kanyle hver 2. eller 3. dag, men denne hadde sannsynligvis sittet i rundt 4 dager. Ikke rart at jeg ikke hadde fått insulin i løpet av den natten. Og ikke rart at jeg våknet med høyt blodsukker.

Likevel er det skummelt å tenke på at pumpen plutselig kan feile. Eller i dette tilfellet at innstikkstedet kan gå tett, når man verken er forberedt eller i stand til å kjenne igjen problemstillingen, ettersom man aldri har opplevd det før.

Her ser man at plasteret er fuktig av insulin nederst til venstre, ettersom innstikkstedet var tett.

Denne problemstillingen er også ekstra vanskelig å kjenne igjen, ettersom alt ser helt normalt ut på utsiden (se bildet). Man har derfor ikke noen mulighet til å skjønne at noe er galt før man etter en viss tidsperiode fortsatt har høyt blodsukker, og da begynner å fatte mistanke.

Erfaringer er viktig

Det er skummelt med uforutsigbare problemer, uansett hva det gjelder. Likevel er erfaringer fra slike situasjoner utrolig nyttig og viktig å ta med seg videre. Jeg lærer masse av det. Og det fører til at jeg vet hva jeg kan tenke neste gang noe lignende skjer.

Når jeg startet med pumpen fikk jeg høre fra diabetessykepleieren at innstikkstedet kan gå tett dersom man har i plasteret for lenge. Dette er fint å vite på forhånd ved at man vet om hva slags problemer som kan oppstå. Allikevel er det mye lettere å forstå hvorfor og hvordan det skjer når det skjer en selv. Da blir det samtidig lettere å forebygge lignende hendelser.

LES OGSÅ: Flere måter å leve med diabetes

 

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: