Aldri en fridag #2

Aldri en fridag #2

Tone Liabø
Jeg er ei 23 år gammel jente fra Singsås, driver aktivt med hest og sprangridning ved siden av veien til å finne et passende yrke. Fikk diabetes type 1 i en alder av 12 år, og senskaden polynevropati i begge bein i 2012. Aktiv, jordnær og oppegående jente som også elsker å uttrykke meg gjennom tekst og bilder. Min visjon er å vise at Diabetes ikke skal være en hindring for mål og drømmer her i livet, og inspirere andre til å tørre å gå utenfor sin komfort-sone.
Publisert første gang: 01.12.15 | Sist redigert: 08.01.22
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Det er utrolig viktig å være åpen – uansett sykdom og utfordringer. Du kan ikke gå på ren viljestyrke for alltid. Det har jeg lært «the hard way».

Les del én av denne teksten her.

Annonse

Jeg skjulte sykdommen min for lærere og medelever lenge. Jeg gikk på ren viljekraft uansett hvordan blodsukkeret var i flere år. En dag sier kroppen stopp, og hodet kan ikke bestemme alt lengre. Selv et psykisk sterkt menneske kan ikke overvinne alt – uansett hvilken sykdom du har. Man må også lære seg å gjøre det beste for egen helse og kropp.

Aldri en fridag

Vi er veldig mange som har diabetes, og det er naturlig at alle opplever sykdommen sin ulikt. Stadig vekk leser jeg om unge og eldre med diabetes som har oppnådd alt de ønsker i livet – til tross for sykdommen. De opplever at diabetes ikke er noen hindring, og det er vel og bra. Men virkeligheten for mange av oss er at vi har perioder hvor vi bare ønsker en eneste fridag fra sykdommen.

Som ungdom har man mye å tenke på, det er både venner, skole, jobb, forhold, interesser, sport og ikke minst utseende. I tillegg til alt dette, har vi med denne sykdommen et stort ansvar – hver eneste dag. Vi har ikke mulighet til å legge vekk sprøytene selv om vi ønsker det. Eller late som om vi er friske og at alt kommer til å ordne seg.

LES OGSÅ: Ubehagelig tur på apoteket

Ble meg selv igjen

Jeg har vært ufattelig dårlig til å passe på meg selv, og jeg har gjort alt man ikke skal gjøre utifra «regelboka» til diabetes. Jeg har drukket mye alkohol på fest, jeg har oversett blodsukkeret, jeg har glemt å ta insulin, jeg har stengt ørene og jeg har latet som om alt er bra, når det absolutt ikke har vært bra.

Annonse

Men jeg har lært, og jeg er takknemlig. Beina mine er sterkere enn noen gang, balansen er «normal», jeg har som oftest kontroll og jeg er mye mer oppmerksom på hvilke avgjørelser jeg tar i livet, både med tanke på diabetesen og meg selv. Kanskje var nevropati min redning? Nettopp fordi jeg endelig tok skikkelig tak og bestemte meg for å bli meg selv igjen? Jeg sluttet å stenge meg inne, gjemme og skamme meg.

– Det skjer ikke meg!

Diabetes er en utrolig tøff sykdom, som gir deg «payback» dersom du ikke følger med og er nøyaktig. Man kan dø av for lavt blodsukker og for høyt blodsukker. Om man ikke passer på kan risikere å måtte amputere bein, miste synet og en rekke andre komplikasjoner. Diabetes har sine følger, og selv om de aller fleste helt sikkert tenker; det skjer ikke meg! Så kan det faktisk gjøre det. Sannsynligheten er der. Det vet jeg alt om. Du får ingen fridag.

LES OGSÅ: Trening med høyt blodsukker

Min røde tråd av drømmer

Jeg har vært heldig og jeg kommer til å jobbe iherdig resten av livet for å kunne leve som jeg gjør idag. Jeg vil stifte familie, et trygt hjem, ha en gård med hester og andre dyr, og ikke minst å være frisk! Så frisk som bare mulig, med diabetes og nevropati. Jeg vil beholde førerkortet, slik at jeg kan kjøre barna mine hvor de vil, kjøre rundt på konkurranser med hestene mine og føle meg brukbar til noe.

Hele tiden følger jeg «min røde tråd», hvor jeg har mindre og kortsiktige mål, og store og langsiktige mål. Jeg jobber best når jeg har en tidsplan, om det så handler om hest, livet eller diabetesen min. Jeg skal ikke stresse, men jeg skal heller ikke ligge på latsiden. For jeg, jeg er klar for utfordringene!

LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelser – en farlig kombinasjon

Ta kontroll

Det er aldri for sent å komme ut av «en ond sirkel». Ta et oppgjør med deg selv; hva vil du? Hvordan skal du komme dit? Hvordan smaker seieren? Vi mennesker styres ofte av følelser, og disse skal vi lytte til. Diabetes styres mye av følelser, stress og søvn. Alle har vi en indre styrke, og en meget sterk vilje.

Om du klarer å komme deg ut av denne onde sirkelen, ha en aktiv hverdag, og kontroll på matinntak og insulindoser, vil det plutselig bli mye lettere å leve med sykdommen. Jeg er ikke i mål, men jeg skal fortsette min kamp for et godt liv – selv uten fridager!

LES OGSÅ: Ikke uvanlig å oppleve stigmatisering på grunn av diabetes

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
1/5 1 tilbakemelding
Del: